Fredag 16.april - Dag 7

Race Tour. Groupo Uno

Turen startet tidlig idag, kl. 08.30, med kurs mot Furlo. Frank, Knut-Roger, Geir, Sveinung, Øystein, Arild, Arne S, Arne N, Rune F og Rune SO.

Rolig start, men det varte ikke lenge før bakkene kom som en vegg mot oss. I kjent stil med Frank ved siden av Guiden og Øystein og Knut Roger på hjul. Noen meter bak følger Arild, Arne N pesende og henger på. Så kom Sveinung og tettet luken. Rekkefølgen lenger bak har jeg ikke helt kontroll på, men Rune SO klaget over stålbjelker til bein og hang naturlig etter i starten.

Første kaffe pause var i Urbino hvor vi samlet troppene og guidene byttet gruppe. Han første fikk skikkelig pes opp bakkene.

Her i fra gikk turen videre opp til Furlo og igjen ble det kjørt godt i bakkene. Vi var enig om å ta det rolig når bakkene begynte. Men hvor lenge varer no det?

I Furlo hvor en fjelltopp var sagt å ligne på Mussoline, spiste vi på en restaurant med en høy og plagsom New Orelans jazz musikk og utrolige mengder med pasta. Tror alle fikk meeeer en nok, og til slutt måtte vi takke høflig nei. Bordene var fint dekket med duk og greier og selvsagt vin. Helt seriøst så ble vi først bedt om å sette oss og ta et glass vin å varme oss på. Ikke helt som i Norge dette nei, men vinen var god. Og det er utrolig hvor mye bra sykling det blir av en halv flaske vin innabords.

Stinn av pasta fikk vi god fart nedover bakkene, men vi møtte snart regnet så alle tok det pent og pyntelig nedover.

Heldigvis (for noen) møtte vi på noen gode bakker på vei hjem. Her tok Arild et flott initiativ og dro til. Vi andre lå oss fint bak, men så kom Arne S med noen skikkelige rykk så var det påan igjen...

Når vi nærmet oss hotellet fikk vi en velt i en rundkjøring, men ikke noe alvorlig. Noen punkteringer hører jo også med. Franken hadde kjørt hele uken uten punktering (i motsetning til i fjor med fire på en dag), men i siste bakken synes han det var for ille og ropte "puncture". Jaja, hjem kom vi alle mann i god behold og godt humør og ca 4500 kalorier fattigere.

Vi var alle enig om en super uke med en utrolig service fra Marina i kjent stil! Så får vi se om vi kommer oss hjem i morgen, men who cares... Arividetci.

harde fakta:

ant km: 150

høydemeter: 2000

funn i veibanen: En stykk bok (smusslitteratur), tre overkjørte pinnsvin, noe som minnet om en overkjørt katt, en stykk slange (trolig huggorm)
punkteringer: 1 (Frank selvsagt)

Road Tour

Vi var en stor, sterk gjeng på road tour i dag... låg liksom hakk i hel bak race heile vegen!

Bare sinket av løse kjeder, flate dekk og noe sporadisk stive bein. Vi ankom Urbino og klatret brosteinsvegen rett opp... det var bratt både opp og ned men utsikten mot gamlebyen er jo bare spektakuler!

Kaffe og en pust i bakken på fortausrestauranten... det kan vel ikke bli stort bedre.

Her møtte vi racegroup og skulle sykle sammen mot Furlo... gledet oss stort til å sykle Furlodalen langs elven men vegen viste seg å være stengt på grunn av ras.

Strengt forbudt å sykle forbi men når arbeidarane skulle til lunch sto vi på en måte fritt til å sykle forbi så lenge vi lukket porten etter oss... det skal vi klare!

Men først lunch; mye mat og spesielt mye vin! Vi syklet videre med mer eller mindre med fin bris og stort mot!
Furlodalen var så flott som forventet; fjell som stupte ned i elven.. postkort :)
Det begynte etterhvert å bli noen stive lår, våte, kalde kropper og tusenvis av forbrente kalorier...
De kalde kroppene ville etterhvert hjem til hotellet, det var lovander om kalde øl med mer og i en rundkjøring ble iveren for stor; glatt veibane og høy fart førte til nærkontakt med asfalten.
Kroppene klarte seg heldigvis...og 3-4 punkteringer senere var vi heldigvis på hotellet.
Vi har tilbakelagt 15 mil og 2000 høydemeter (og ca 6500 kalorier per pers)
det må jo kunne sies å vere en grei avslutning på et flott opphold!!

Sightseeing Tour
I dag var det Urbino som stod for tur og aktivitetsleder Natasha fikk oss i bussen til litt over halv 9.
Etter en times kjøretur var vi i Rafaellos fødeby og vi gikk gate opp og ned. Foruten meg selv, Sissel. var
det de vanlige kaklende engelske damene og Rune F. Vi møtte de fleste syklistene på kaffebaren og så videre til Furlo og et fantastisk måltid på en restaurant som drives av Marinas venner. At syklistene klarte å sykle etter så mye mat er en gåte. Selv hadde jeg mer enn nok med å komme meg til bussen.
Det har vært en fin uke med mange turer på strandpromenaden, varme opplevelser i underetasjen og mye godt fra kjøkkenet. Særlig dessertene har blitt livlig diskutert og tatt bilde av!! Selv om jeg heller ikke denne gangen har vært på sykkelen, kan jeg mye om høydemeter, bakker, guidene og syklene:-) Vi (Frank og Sissel) reiser nå videre til Venezia, Verona og Milano mens dere andre kanskje kommer dere hjem i løpet av helgen. Når jeg kommer hjem skal sykkelen frem. Jeg skal i hardtrening for neste år da.........
Takk for denne gang!!