Bonustur 18 april

Road/Race tur

I og med at flyproblemer gjorde at vi ikke kom oss hjem på vanlig måte ble vi værende her et par ekstra dager. Dette er en gjeng som ikke liker å ligge på lat siden derfor ble syklene klargjort på ny.

Deltakere: Knut Roger, Geir Olsen, Siv, Bjarte, Arne Natås, Arild Næss, Rune Folkestad, Øystein M og Rune S O (skribent)


Noen av oss hadde valgt taktikken med å tilbringe mesteparten av natten i går på pub og klubb istf på puten, derfor satte vi stor pris på at guiden denne gang hadde gått for en særdeles flott trasè uten for mange stigninger.

Vi startet opp sammen med Easy Tour gruppen og holdt samme fart til vi gjorde opp status etter ca 1 mil. Etter en liten bakke der det ble kjørt litt på skulle guidene skille klinten fra hveten, eller sagt med andre ord nordmenn fra andre syklister. Vi ble veiet og funnet tunge nok alle som en inkludert èn Belgier. Artig med alle tyskerne med sykler og utstyr til langt over 50.000 der form og ferdigheter ikke står helt i stil med utstyr. "The Green Machine" fortsatte i noe som skulle være en Road tur, men i og med at vi kun var Racere i gruppen ble farten kjørt skikkelig opp og det hele minnet mer om en Race tur. Alle hang godt med. Etterhvert ble skallebanken syklet ut (også hos Rune F) og tempoet ml Pesano og Fano lå på ca 43 km/t langsmed havet i vel en mil. I Fano stoppet vi for en Capuchino. At også været var på vår side denne dagen med 18 grader, sol og blå himmel satte en ekstra spiss på opplevelsen. Veiene snodde seg forbi flotte landeiendommer, frodige grønne skoger og imponerende vinmarker der drueplantene stod på linje i rene Mussolini system.

Ukens siste sykkeltur ble også ukens flotteste sykkelopplevelse for dem som var med. Nå ser vi frem til turen nordover med buss 18 timer og ikke minst Danskebåten til Bergen...
Takk for oss.
Rune S O

De kalde fakta:
mil: 10,5
snittfart: 29
høydemeter: 1015

Lørdag 17.april - Dag 8

Det er lørdag morgen og hjemreisedag. Egentlig skulle vi ha pakket og snart vært klare til å ta farvel med Marina og Belvedere Hotell. Frokosten gikk unna som vanlig, og vi er samlet i baren. Det eneste vi stortsett er sikre på er at det ikke er snakk om sykling i dag. Syklene er vasket og levert. Sykling er ikke temaet i dag. I dag handler det om vulkaner, flyavganger, forsinkringer og alternative måter å komme seg hjem på. Etter et kjapt allmøte (dvs 16 stk av opprinnelig 18. Sissel og Frank skal videre til Venezia, og skal bli til Onsdag) er det klart. Flyet vårt fra Bologna til Amsterdam er kansellert. Dette var kanskje ikke så uventet., men nå er det fakta. Hva skjer nå? Hvor lenge må vi bli? Hva dekkes av reiseforsikringene våre? Hvordan kan vi alternativt komme oss hjem? Spørsmålene er mange. Etter et kort møte har vi delegert diverse oppgaver. Noen skal jobbe med KLM og sjekke hva som forventes mht til oppfølging fra flyselskapet. Andre skal jobbe med alternative måter å komme seg hjem på. Nytt møte er satt til kl. 12.00. 

Geir og Rune har fått jobben med å sjekke alternativ transport hjem til Norge. Det blir tidlig klart at buss og ferge er et mulig alternativ. Men det  begynner å bli fullt på fergene. I tillegg er det vanskelig å skaffe buss. Marina jobber i herdig og klarer etterhvert å skaffe til veie en buss, men det mangler fremdeles sjåfører. Vi må minst ha tre sjåfører. Klokken er litt over elve. Det er kunn 4 firemanns lugarer igjen på fergen fra Danmark til Bergen på tirsdag. Ettersom vi er 16 stk trenger vi alle disse. Fra et sykkelrace er dette med ett blitt et race om buss og ferge plasser. Allmøtet blir fremskyndet, men vi sliter med å samle alle sammen. Endelig er vi samlet alle 16. Men er lugarene fremdeles tilgjengelig. Kanskje skyldes det den vanvittige formtoppen som er drevet frem igjennom mange dagers intens sykling. Vi klarer iallefall å få booket fergen i tide. Det er godt å bli kvitt usikkerheten. Endelig har vi en plan. Buss fra Italia til Danmark, og ferge videre til Bergen. Vi vil dermed være i Bergen i lunch tiden på onsdag. Alt er bedre enn uvissheten.

Idyllen varer desverre ikke lenge. Det positive er at vi har buss, men vi mangler fremdeles sjåfører. Vi har kunn 1 sjåfører. Det jobbes iherdig, men til ingen nytte. Det snakkes litt i kulissenen om at de lokale sjåførene utnytter situasjonen og ønsker å presse prisene opp. Det vi vet er at Marina ikke vil tillate dette. Vi føler at vi er i sikre hender, men sjøførene mangler stadig.

Selv om usikkerheten rundt sjøførere henger over oss er stemningen stor til middag. Aldri har det blitt drukket så mye rødt og hvitt rundt ÅCK sine bord. Aldri har latteren sittet så løst. Marina kommer med et bort til bordet vårt, og løfter hånden mot vår eminente "reiseleder". Det er i boks. Etter sekunders stillhet - en avventende liten pause i italiensk pasta og herlige desserter - bryter jubelen løs. Sjåførene er i boks. Marina har fikset. Hun får en velfortjent applaus, før latteren og stemningen igjen har intatt vårt bord. 

For de som ønsker blir det sykling også i morgen. I og med at de fleste ventede gjenstene ikke ankommer er syklene fremdeles ledig. Mekanikkeren er lovt å være på plass kl. 08.30, og det er meldt varmt og godt være. Jeg synes å huske ett gammelt ordtak: "Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe!".

Fredag 16.april - Dag 7

Race Tour. Groupo Uno

Turen startet tidlig idag, kl. 08.30, med kurs mot Furlo. Frank, Knut-Roger, Geir, Sveinung, Øystein, Arild, Arne S, Arne N, Rune F og Rune SO.

Rolig start, men det varte ikke lenge før bakkene kom som en vegg mot oss. I kjent stil med Frank ved siden av Guiden og Øystein og Knut Roger på hjul. Noen meter bak følger Arild, Arne N pesende og henger på. Så kom Sveinung og tettet luken. Rekkefølgen lenger bak har jeg ikke helt kontroll på, men Rune SO klaget over stålbjelker til bein og hang naturlig etter i starten.

Første kaffe pause var i Urbino hvor vi samlet troppene og guidene byttet gruppe. Han første fikk skikkelig pes opp bakkene.

Her i fra gikk turen videre opp til Furlo og igjen ble det kjørt godt i bakkene. Vi var enig om å ta det rolig når bakkene begynte. Men hvor lenge varer no det?

I Furlo hvor en fjelltopp var sagt å ligne på Mussoline, spiste vi på en restaurant med en høy og plagsom New Orelans jazz musikk og utrolige mengder med pasta. Tror alle fikk meeeer en nok, og til slutt måtte vi takke høflig nei. Bordene var fint dekket med duk og greier og selvsagt vin. Helt seriøst så ble vi først bedt om å sette oss og ta et glass vin å varme oss på. Ikke helt som i Norge dette nei, men vinen var god. Og det er utrolig hvor mye bra sykling det blir av en halv flaske vin innabords.

Stinn av pasta fikk vi god fart nedover bakkene, men vi møtte snart regnet så alle tok det pent og pyntelig nedover.

Heldigvis (for noen) møtte vi på noen gode bakker på vei hjem. Her tok Arild et flott initiativ og dro til. Vi andre lå oss fint bak, men så kom Arne S med noen skikkelige rykk så var det påan igjen...

Når vi nærmet oss hotellet fikk vi en velt i en rundkjøring, men ikke noe alvorlig. Noen punkteringer hører jo også med. Franken hadde kjørt hele uken uten punktering (i motsetning til i fjor med fire på en dag), men i siste bakken synes han det var for ille og ropte "puncture". Jaja, hjem kom vi alle mann i god behold og godt humør og ca 4500 kalorier fattigere.

Vi var alle enig om en super uke med en utrolig service fra Marina i kjent stil! Så får vi se om vi kommer oss hjem i morgen, men who cares... Arividetci.

harde fakta:

ant km: 150

høydemeter: 2000

funn i veibanen: En stykk bok (smusslitteratur), tre overkjørte pinnsvin, noe som minnet om en overkjørt katt, en stykk slange (trolig huggorm)
punkteringer: 1 (Frank selvsagt)

Road Tour

Vi var en stor, sterk gjeng på road tour i dag... låg liksom hakk i hel bak race heile vegen!

Bare sinket av løse kjeder, flate dekk og noe sporadisk stive bein. Vi ankom Urbino og klatret brosteinsvegen rett opp... det var bratt både opp og ned men utsikten mot gamlebyen er jo bare spektakuler!

Kaffe og en pust i bakken på fortausrestauranten... det kan vel ikke bli stort bedre.

Her møtte vi racegroup og skulle sykle sammen mot Furlo... gledet oss stort til å sykle Furlodalen langs elven men vegen viste seg å være stengt på grunn av ras.

Strengt forbudt å sykle forbi men når arbeidarane skulle til lunch sto vi på en måte fritt til å sykle forbi så lenge vi lukket porten etter oss... det skal vi klare!

Men først lunch; mye mat og spesielt mye vin! Vi syklet videre med mer eller mindre med fin bris og stort mot!
Furlodalen var så flott som forventet; fjell som stupte ned i elven.. postkort :)
Det begynte etterhvert å bli noen stive lår, våte, kalde kropper og tusenvis av forbrente kalorier...
De kalde kroppene ville etterhvert hjem til hotellet, det var lovander om kalde øl med mer og i en rundkjøring ble iveren for stor; glatt veibane og høy fart førte til nærkontakt med asfalten.
Kroppene klarte seg heldigvis...og 3-4 punkteringer senere var vi heldigvis på hotellet.
Vi har tilbakelagt 15 mil og 2000 høydemeter (og ca 6500 kalorier per pers)
det må jo kunne sies å vere en grei avslutning på et flott opphold!!

Sightseeing Tour
I dag var det Urbino som stod for tur og aktivitetsleder Natasha fikk oss i bussen til litt over halv 9.
Etter en times kjøretur var vi i Rafaellos fødeby og vi gikk gate opp og ned. Foruten meg selv, Sissel. var
det de vanlige kaklende engelske damene og Rune F. Vi møtte de fleste syklistene på kaffebaren og så videre til Furlo og et fantastisk måltid på en restaurant som drives av Marinas venner. At syklistene klarte å sykle etter så mye mat er en gåte. Selv hadde jeg mer enn nok med å komme meg til bussen.
Det har vært en fin uke med mange turer på strandpromenaden, varme opplevelser i underetasjen og mye godt fra kjøkkenet. Særlig dessertene har blitt livlig diskutert og tatt bilde av!! Selv om jeg heller ikke denne gangen har vært på sykkelen, kan jeg mye om høydemeter, bakker, guidene og syklene:-) Vi (Frank og Sissel) reiser nå videre til Venezia, Verona og Milano mens dere andre kanskje kommer dere hjem i løpet av helgen. Når jeg kommer hjem skal sykkelen frem. Jeg skal i hardtrening for neste år da.........
Takk for denne gang!!

Torsdag 15.april - Dag 6

Race Tour
Arne S, Øystein, Sveinung, Frank, Arne N, Knut Roger, Geir og Bjarte(skribent)

En ny dag med strålende sol og fantastisk sykkelvær, og ny dag med Giuseppe Palumbo som leder for feltet. Avtalte rolig start for å få igang litt tunge bein og tempoet var svært rolig første timen. Turen gikk mot San Leo 915moh. Tempoet økte noe når oppstigningen startet og noen valgte å slippe seg litt ned for å spare litt på kreftene.

Fin tur mot toppen for de som hadde gode bein.













Samling på toppen med rolig nedkjøring til kaffepause og en matbit.

Etter matpause hadde Giuseppe, vår Belgiske og Engelske venner lyst å dra tilbake til hotellet, men Åsane gjengen hadde ønske om å kjøre innom San Marino. Arne S. påtok seg ansvaret med å finne vei og med unntak av enn litt ivrig undertegnende i en nedoverkjøring gikk dette svært bra.

Turen opp mot San Marino gikk i bedagelig tempo

og gjengen på 8 rytterer klatert sakte men sikkert
mot toppen. Etter litt mat og drikke ble det vurdert hva som var letteste vei tilbake til hotellet og det ble fort enighet om valgte rute som viste seg å være en fin tur etter 14km sammenhengende nedstigning fra toppen. Til Bjarte sin store glede var det en stigning på 12% langs valgte rute.



Gjengen samlet utenfor bakeriet i San Marino


Hjemme etter 6t hvorav 5t på sykkelsetet med tilbakelagte 110km og 2000hm...

Bjarte R


Road Tour

Deltakere: Siv, Rune S. Olsen, Lasse, Rune F, Arild N, Trond Boonen og Øyvinn

Nok en dag våknet vi til blå himmel og sol, avgang fra hotellet var kl 09:45 og vi var alle klar for en restitusjons tur for noen av oss, etter en tøff uke med racing gjengen. Vi rullet ut fra hotellet mot San Giovanni ca 15 km, der begynte første stigning mot San Felice 5 km lang og 8% stigning, Arild begynte kjøret i første bakke men Siv tok opp jakten med sitt lette tråkk og seig forbi når det nærmet seg toppen. Like bak  kom "klatre Olsen" og blåste forbi begge med tunge tråkk, og ikke nok med det, på toppen i byen San Felice sto "klatre Olsen" og plystret en liten trudelutt!! Litt nedoverbakke og deretter mer oppoverbakke mot byen Taveleto, der vannflaskene ble fylt opp og en liten hvil etter de "seige" bakkene. Deretter gikk det fort nedover og så bortover en åsrygg med en aldeles kjempe utsikt i "alle" retninger, før vi igjen startet på en ny bakke, denne gang 4 km opp til "fjellet" Monte Grimano- 625 m.o.h. Vi så klippen i San Marino i det fjerne, og opp der skulle vi til dagens lunsj.

Amerikanerne og engelskmennene som var med oss peste tungt da de så hvor langt det var igjen! Vi klatret videre de siste bakkene opp mot borgen i San Marino, og i de siste kneikene så delte Arild og "klatre Olsen" en boks Redbull for å ha litt "saft" i beina det siste metrene opp mot borgen. Vi syklet helt opp til toppen av borgen, og der var det "svart" av turister som alle skulle se på den fantastiske utsikten. Vi bestilte kaffe, cola og andre forfriskninger på en kafè på toppen. Solen skinte og hele gruppen var storfornøyd med å ha klatret opp ca., 1300 høydemeter hittil på dagens tur.

Etter kaffe stoppet bar det ned fra fjellet i fint driv i de krappe svingene. Nede på slettene ble det kjørt friskt, og The Green Machine og Astrik toget etablerte en rulle som "svei" av gårde i 45-50 km/t. Dette til stor begreistring for amerikanerne og engelskmennene som valgte å ligge på "halen" og bli dradd med i dragsuget fra "fartsmaskinen".

Da vi nærmet oss Riccione så måtte Lasse teste bakkespurt egenskapene sine, og han dro av gårde over en liten bakketopp med Arild hakk i hel. Puff sa det og bakdekket til Lasse punkterte. Etter en liten stopp, så fortsatte utlendingene og Siv som hadde bestilt masasjetime tilbake til hotellet, mens Åsane gjengen Astrik gutta ventet solidarisk mens dekket ble skiftet. Vi rullet rolig tilbake til hotellet og var tilbake i det lunsjen var servert. Topp dag med fine veier i spennende natur.

Fakta:

lengde 92 km

høydemeter: 1415

snittfart 25 km/t

totaltid: 5 timer 15 min.


Rune Folkestad/ Arild Næss

Onsdag 14.april - Dag 4

Race Tour
Deltakere: Arne S, Øystein, Sveinung, Frank, Arne N, Knut Roger, Rune F, Arild N, Bjarte R, Geir og Rune SO (skribent)
Denne morgenen skinte solen- endelig skikkelig sykkel vær! Og for en dag det skulle bli. Fra før hadde vi slitt ut 3 guider og nå stod den fjerde for tur. Til å dra oss opp bakkene hadde vi denne dagen fått profesjonell hjelp. Ens ærend direkte fra Paris- Roubaix den dobbelte verdensmester Giuseppe Palumbo. Selvfølgelig hadde denne karen hørt rykter om dyktige klatrere fra Vestlandet så dette måtte han ha med seg. Da vi hadde lagt bak oss vel 80 km kom vi opp på Verruchio, parkerte syklene og tok oss en velfortjent kaffe. Noen av oss fylte flaskene våre også for det var varmt denne dagen. Stor var vår forundring da det viste seg at den profesjonelle Sicilianer med 59 kilo veltrimmet sykkelkropp og 6 deltakelser i Giro dÌtalia faktisk ikke hadde drukket en dråpe vann hele turen. Hvordan er dette mulig?! Lenge trodde vi han hadde med seg en sykkelflaske, men oppfra denne dro han sykkel slanger og verktøy.... Med i det gode selskap denne flotte sykkeldagen var også noen utlendinger, deriblant en ualminnelig sterk eldre kar fra Italia. For å vise sin overlegenhet i bakkene presterte han å "staile" på slutten i den verste bakken, samt sette prikken over i- en med å plystre en liten trall. Noen er bare av en annen verden.
Bakkene var av det vonde slaget for en del av oss idag, man merker 20 prosents oppstigning over tid, iallefall vi som veier mer enn 60 kilo....
Etter å ha syklet et stykke til med enda flere mindre hyggelige bakker kom vi tilslutt frem til Spadorello, Her hadde venner av Marina laget til en skikkelig flott lunch i en stor hage. Solen skinte fremdeles og vi ble møtt med champagne, trenger gjerne ikke si særlig mer. Forresten, vår profesjonelle venn (som fremdeles ikke hadde drukket en dråpe vann hele dagen) kjørte i seg en halvliter øl og litt pølse nå (som en annen trailer sjåfør), og noen lurte på hvorfor italienerne sjelden hevder seg i toppen?
Etter lunch dro vi i fint driv hjemover de siste par milene. Magen var full av mat og vi var full av inntrykk. En kjempdag.

De kalde fakta:
Km: 108
Fart: ca 26
Ant høydemeter: 1700?
Punkteringer: 1

Road Tour
Fakta:
Km: 106
Ant. høydemeter: 1000
Punkteringer: 2

I dag var det en stor gruppe som ble med Road Tour, derfor sendte Marina med oss to guider. Vår eminente guide Andrea og en annen italiener, Pablo, som Marina benytter i ny og ne. I fra ÅCK-gjengen var det Trond, Øivinn, Siv og Lasse. Det ble kjørt pent og rolig innover til den første bakken. Ettersom vi norske lå litt bak i feltet fikk vi ikke med oss at en av israelerne rykket i foten av bakken. Så første omgang gikk desverre til Israel. Men deretter ble det det stortsett rødt, hvit og blått. Trønderen sikret de neste toppene, og da han begynte å bli mør i bena tok Siv over dominansen.
Etter den første toppen ble vi delt i to. De raskeste dro med Andrea, og resten fulgte etter med Pablo. Dette gjorde at tempoet gikk en del opp på transport etappene mellom stigningene. Fremme lå de grønne, samt Nick fra England, og holdt tempoet oppe. Kaffe pausen ble tatt i Verruchio. Men Andrea var tydeligvis ivrig etter å komme tidsnok til lunchen ved Marinas landsted. Etter en relativ lang stigning, ble de grønne og Nich igjen sendt i føringen, og det ble 3-4 mil i godt driv. Været var upåklagelig. Shorts og korte armer sier sitt. Dette er det Italia handler om. Fantastisk!

Tirsdag 13.april - Dag 3

Egen "Tour"

Dagens tur deltakere:Arne N., Arne S., Arild, Rune F., Siv, Bjarte, Øystein, Sveinung, Frank, Rune Fr.,
Fakta: 58 km og 24km/t i snitt.

I dag våknet vi til regnvær, og de oppsatte turene ble avlyst !  Hva gjør vi nå ?  Så lenge vi har Arne S som kjentmann og reiseleder, så løser det seg.  Vi ble enige om å ta en rolig tur på egenhånd.

Turen gikk mot Tavullia via Cattolica med et lite stopp underveis hvor Siv lette etter en tapt pulsklokke som hun hadde mistet dagen før. Denne var desverre tapt for alltid. Turen gikk så videre fra Tavullia.  Her kom en lang fin bakke som fristet et par til å ta en "magadrag". På toppen samlet vi oss igjen og fortsatte mot Montecchie. Vi hadde retning mot Urbino, men fant ut at dette ble for langt idag; selv om været var blitt brukbart etter hvert. Veiene hadde begynt å tørke opp.Valget ble mot kysten og Pesaro. Turen så langt gikk uten uhell, selv om vi etter hvert beveget oss inn på delvis motorvei.  Siv lurte på om vi hadde tenkt å konnkurrere med trailerene.

Veistandarden var perfekt, og ny bakke i sikte.  Øystein og Frank benyttet anledningen til et nytt "magadrag" for å se om de kunne holde bilene opp bakken.  Nydelig lang rennebakke og vi satte kursen mot Riccione og Belvedere Hotel, hvor noen av deltakerne fikk skylt av syklene sine for de neste dagers økt ut i løypene rundt Riccione distriktet. Ferden som vi hadde fra Riccione, via Tavullia og Pesaro, gikk igjennom meget fint terreng og en del fine bygninger, og noe utsikt mot Adriaterhavet. Det eneste som vi kan sette fingeren på, og som Norge og Italia tydeligvis har felles, er lokalveier i området med meget dårlig standard. Alt i alt var denne turen vellykket, og noen av oss har fått noen km mer enn andre. Dagens road-tur (Rune S. Olsen, Geir, Trond, Øivinn og Lasse) tok turen til Rimin med buss for litt extrem shopping.

Noen der hjemme kan også vente seg gode tider med hjemmelaget italiensk pasta. Sveinung, Rune F., Arne S., Øivinn, Bjarte, Siv, Arild, Trond og Rune S. benyttet annledningen til å få med seg et lokalt matkurs med fokus på lokal italiensk pastarett i regi av "mamma" Marina. Retten ble forøvring godt mottatt under prøvesmaking ved middagsbordet senere på kvelden.

Mandag 12.april - Dag 2

Race Tour

Deltakere på Racegroup i dag var; Øystein,Sveinung,Frank,Knut Roger,Arne Na,Rune F,Rune SO,Bjarte,Geir og Arne S.I tillegg til Richard fra UK og Frank fra Belgia.

En spetakulær tur i høyden

Forventningene var store da vi så ut vinduet mandag morgen.Solen skinte og alt lå til rette for en fantastisk tur.Dessverre skyet det raskt over og regnet begynte i det stille å komme fra oven.Daniel som skulle kjøre racegroup var blitt syk og Marina var før frokost allerede på telefonen for å finne hans erstatter.Det viste seg vanskelig og etter et hurtig morgenmøte så var vi enige om at Frank fra Belgia skulle være kjentmann for oss i dag.Rutevalget falt raskt på en av de mest spetakulære og krevende ruter.Vi bestemte oss for å bestige den høyeste topp i området,den berømte "Cippo" som ruver hele 1415 moh.Marina var rask med å påpeke at dette var velig bratt og ganske sikkert mye snø (!!) på toppen.Dette blåste vi selvsagt lett i barten av og kom med en aldri så liten pesisering av hvilket land vi kom fra.Kanskje vi burde høre på hun neste gang?

Vi dundret i vei med Belgia-Frank i spiss.Sone 3 med det samme vi var ute av Riccione (selvsagt).Etter ca. 30km kjøring startet klatringen.Rolig oppover,litt brattere og enda brattere.De snødekte toppene kom nærmere og nærmere.Da vi etter mye heftig klatring var oppe i byen Carpegna trodde vi at det meste var unnagjort.Belgia-Frank hadde tatt det merkelig rolig i siste bakkene og nå fikk vi vite hvorfor.Vi hadde den desidert bratteste biten igjen.Ca.7 km med stigninger helt opp i 20%.Hva snittet er vet jeg ikke,men dette var styggbratt.Vi startet tøft,men her var det tidlig klart at vi måtte være særdeles varsom og sparsom med kreftene.Det var bare helt hinsides bratt,aldri har jeg slitt så hardt med å komme opp en bakke.Må innrømme at det snek seg inn noen "gå-av-sykkelen-tanker",og det altfor tidlig.Etter 2km var det møte.Snøen lå tett og i gode lag der oppe.Frank hadde allerede stukket videre,men vi andre stusset.Richard og Belgia-Frank ristet på hodet,men vi trumfet gjennom topp-tur.Og topp-tur ble det som dere ser av bildene.På toppen var det så gale at vi måtte bære syklene på ryggen."Crazy norwegians" hørte vi igjen og igjen.Giro d`Italia har vært over her flere ganger og på toppen åpenbarte det seg et stort monument av den store helten her nede El Pirata,Marco Pantani.Kanskje har de snart bilde av gjengen fra ÅCK der oppe også?

Returen ned var kald og strabasiøs.Bremsene virket særdeles dårlig og rett etter toppen var veien også sperret av et tre.Da var det jo bare å ta sykkelen på ryggen igjen og til skogs rundt treet.Og hva sa Richard og Belgia-Frank? Ja,riktig...

Etter et varmende kaffebesøk var det straka vegen hjem til en noe forsinket lunsj.Start fra hotellet kl.09.30 og retur på hotellet kl.15.00.Det kaller man en langtur.Fakta for turen var ca.24 km/t,1700 høydemeter og 114km.

En fantastisk tur i spektakulære omgivelser.Dette kommer vi og våre venner som var med garantert til å huske.Det må også nevnes at Marina har gjort krav på alt billedmatriell og er i ferd med å sende dette til den lokale avisen i Riccione.Tusen takk for turen alle som var med.Minne for livet.

Road Tour

Vi startet ut litt forsinket med vår favoritt guide Andrea . ca 18 stk. Fra vår gruppe var det Siv, Lasse , Trond, Arild og Øivinn. Arild hoppet av Racing tour med unskyldingen feil bukse og tok følge med oss.

Først rolig ca 5-6 km før vi begynte stigningen opp mot Mondiaino en lang stigning på ca 6-7 km. Lasse la seg tidlig bak for å sjekke at damen vår Siv hang med. Overraskelsen ble stor da vi kom inn i første bakke. Arild gikk tidlig i tet og hvem fulgte etter. Jo det var damen vår Siv, som parkerte alle gutta. Den eneste bakken Siv ikke var først opp var nok pga av en mistet kjede. 

Veldig vekslende vær med sol,vind,regn av og på med regnjakker .Vi fortsatte videre stigning mot Tavoleto og derfra videre mot Monte Altavelio, en bakke vi alle var glad vi sykklet ned og ikke opp.Opp mot Monter Altavelio kjente vi oss igjen fra tidligere år . Nok en gang ble vi parkert av Siv allerede tidlig i bakken.

Vi stoppet for kaffi og kaker før vi snudde hjemover . Nedoverbakkene trår Trond og Lasse i tet og gir god driv nedover mot Riccione. På slutten måtte Boonen og Lasse vente på en engelskmann, og kom dermed vekk fra gruppen. Med godt mot satte de veien mot Ricionne. Ved et lykketreff traff vi på Nick og Arild som var på vei tilbake for å hente en mistet regnjakke. Nick (en engelskmann) var kjent i område og guidet oss pent tilbake til hotellet. Nok en nydelig tur med vår eminente guide Andrea. Som førøvrig har tenkt seg til Bergen i Juli. Da får vi sørge å ta godt i mot han.

Søndag 11.april - Dag 1

Road Tour (Av Boonen)

Fakta: 87 km - ca 3 timer og 20 minutter

Før vi kom oss avgårde i dag ble turen utsatt på grunn av regnvær 2 ganger, men vår gode venn fra 2008 - Andrea (som ikke var på jobb) - tilbød seg å ta oss med på en egen tur, mot mindre regn og vær. Andrea`s ord holdt stand ,etter en time med regn ble det tørt og vi fikk en flott tur.

Mens alle de andre turene gikk sørover syklet vi nordover.Vi syklet på stort sett flate veier med noen få stigninger.Etter en av de litt lengre bakkene var det 2 stk som måtte gjøre sitt fornødne, men tankene skulle tømmes litt ekstra og alle andre ble utålmodig, fikk beskjed om at `` vi kommer ``  og kjørte.Etter et par kilometer med nedover,bortover og sideveis kjøring var det noen som plutselig savnet noen og `pisserne `var borte The Mean Green Machine måtte derfor snu for å hente Arne og Knut Roger som sto forøvrig helt etter boken i et kryss og ventet. 

Etter pausen økte farten, men alle kjørte disiplinert og fint og alle kom vel hjem.Vil forøvrig bare nevne at de  fleste har bra knekk i albuene, avslappede skuldre og fine ankelbevegelser.Nå har vi akkurat spist en fortreffelig middag, og noen har forsynt seg 2 ganger av desserten. så de kan nok vente seg 1700 tunge høydemeter imorgen. 

Med  venlig hilsen Green Machine

  

Easy Tour (Av Siv)

I ordets rette forstand. En lett tur gjennom veldig vakkert landskap.

Vi syklet sørover langs kysten og videre oppover dalene. Oppoverbakker førte også til nedoverbakker som i sin tur førte til fall. Vi er ikke helt vant til glatt italiensk asfalt.

Men bergensere som vi er.. godt vant til regn, og det fikk vi jo litt av på turen!

Vår lille britiske guide var derimot ikke vant med å bli våt og insisterte på å snu fordi han frøs.

Staute karer disse britene:)
Kald og våt så ble det strake vegen heim... langs noe eg oppfattet som en motorvei.
Det ble poengtert at det var viktig å rekke lunch.... det gjorde vi med god margin!!
I morgen satser vi på sol... slik at turen kan bli litt lengre:)

Lørdag 10.april - Reisedag

Kl. 05.15 var det oppmøtet på Flesland. Til Arnes store overraskelse var alle svært presise i dag. Til og med trønderen (dvs undertegnede) var der før tiden. Trønderen kjørte samme taktikk som i fjor, dvs ingen søvn før avreise. Det skulle etterhvert vise seg å bli kostbart. I Amsterdam klarte han selvfølgelig å miste hjelmvesken med hjelm og briller. Ellers gikk turen uten dramatikk. Stemningen var høy, og veteranene (dvs de som har vært med både et og to år tidligere) fortalte villig vekk om opplevelser fra årene før. Selvfølgelig 5 km/t fortere og 5 grader brattere enn det som var realiteten, men hva gjør vel det.

Spenningen var stor da vi gikk ut av flyet i Bologna. Værmeldingene i forkant hadde vært dystre. I følge disse skulle det faktisk være bedre sykkelvær hjemme i  Bergen, enn her i vakre Italia. Men Italia skuffer sjeldent. Selv om det ikke var snakk om noe heteslag, måtte de fleste av med jakkene da vi forlot flyet. Temperatur måleren i bussen viste 21 grader. Deilig. Dette fikk en vær optimistisk sykkel entustiast til å glemme regnværet som var meldt til neste dag.

I år hadde vi valgt å ta buss direkte fra Bologna til Riccione (tidligere år hadde vi tatt flybuss og tog). Dette var definitivt et bedre alternativ. Buss turen tok ca 1,5 time (mot 4-5 timer tidligere). Ca kl. 13.30 ankom vi Belvedere Hotell, og alle fikk en varm velkomst av sjefen selv - Marina. Så ble det velkomst drink og lunch før utdelingen av sykler startet. Kl. 17.00 var det oppmøte utenfor hotellet for en liten test tur. Arne vår egen guide og tur arrangør viste vei. Ikke direkte blå himmel og sol, men det var nok sånn det føltes for de fleste. Selv ikke litt motvind la en demper på denne første forsmaken på hva uken kommer til å by på. Idyllen varte nesten helt hjem. Helt til vår kjære trønder fikk et lite ublidt møte med asfalten i en skarp sving. Dermed var årets første rose på låret et faktum. Det var heldigvis ikke snakk om noe fart (oljesøl i veien ... iallefall i følge han selv), og både sykkel og rytter kom godt i fra hendelsen.

Etter en kjapp dusj var det kanaper og snaks, før middagen sto for tur. De som har vært med tidligere vet hva dette betyr: En kulinarisk opplevelse av det sjeldne. Og Marina & Co skuffer ikke i år heller.

En litt dårlig nyhet (som Frank tar svært tungt) er at Felice har vært med i et velt ned fra San Marino, og brekt ribbebein og kravebein. Så "Racegroup" blir nok ikke helt det samme i år. Men ÅCK henger ikke med hode, og tar morgen dagen som den kommer. I morgen er den første store sykkeldagen, og vi gleder oss.

/Lasse

Blogg for Italia 2010 er opprettet

Hei alle sammen, og velkommen til Belvedere Italia bloggen anno 2010. For dere som lurer litt på hva dette går i, kan dere jo ta en kikk på bloggene fra 2008 og 2009. Disse finner dere i linken øverst til høyre på denne siden.

Denne bloggen er ment som en møte plass for alle de som ønsker å følge med litt på hva som skjer på turen til Belvedere, Ricionne, i regi av ÅCK våren 2010. Her vil du finne en liten introduksjon til alle de som er med på reisefølge, samt referater fra ulike sykkelturer som blir gjennomført. I tillegg er det mulighet til å lufte tanker, ideer og meninger; i form av korte eller lange innlegg. Her er det ikke lagt noen føringer på hva innholdet skal være. Vi håper at så mange som mulig blir med å prege denne siden.

Italia-gjengen 2010 har allerede hatt en liten sammenkomst der vi har hilst på nytt og gammelt reisefølge. Selv om snøen enda ligger tungt her hjemme er kun en liten måned igjen til avreise. Snøen her hjemme gjør at man ser enda mer frem til hva våre italienske venner har å tilby.

Vi sees på flesland om en liten måned. God reise til alle sykkelvenner!