Lørdag 17.april - Dag 8

Det er lørdag morgen og hjemreisedag. Egentlig skulle vi ha pakket og snart vært klare til å ta farvel med Marina og Belvedere Hotell. Frokosten gikk unna som vanlig, og vi er samlet i baren. Det eneste vi stortsett er sikre på er at det ikke er snakk om sykling i dag. Syklene er vasket og levert. Sykling er ikke temaet i dag. I dag handler det om vulkaner, flyavganger, forsinkringer og alternative måter å komme seg hjem på. Etter et kjapt allmøte (dvs 16 stk av opprinnelig 18. Sissel og Frank skal videre til Venezia, og skal bli til Onsdag) er det klart. Flyet vårt fra Bologna til Amsterdam er kansellert. Dette var kanskje ikke så uventet., men nå er det fakta. Hva skjer nå? Hvor lenge må vi bli? Hva dekkes av reiseforsikringene våre? Hvordan kan vi alternativt komme oss hjem? Spørsmålene er mange. Etter et kort møte har vi delegert diverse oppgaver. Noen skal jobbe med KLM og sjekke hva som forventes mht til oppfølging fra flyselskapet. Andre skal jobbe med alternative måter å komme seg hjem på. Nytt møte er satt til kl. 12.00. 

Geir og Rune har fått jobben med å sjekke alternativ transport hjem til Norge. Det blir tidlig klart at buss og ferge er et mulig alternativ. Men det  begynner å bli fullt på fergene. I tillegg er det vanskelig å skaffe buss. Marina jobber i herdig og klarer etterhvert å skaffe til veie en buss, men det mangler fremdeles sjåfører. Vi må minst ha tre sjåfører. Klokken er litt over elve. Det er kunn 4 firemanns lugarer igjen på fergen fra Danmark til Bergen på tirsdag. Ettersom vi er 16 stk trenger vi alle disse. Fra et sykkelrace er dette med ett blitt et race om buss og ferge plasser. Allmøtet blir fremskyndet, men vi sliter med å samle alle sammen. Endelig er vi samlet alle 16. Men er lugarene fremdeles tilgjengelig. Kanskje skyldes det den vanvittige formtoppen som er drevet frem igjennom mange dagers intens sykling. Vi klarer iallefall å få booket fergen i tide. Det er godt å bli kvitt usikkerheten. Endelig har vi en plan. Buss fra Italia til Danmark, og ferge videre til Bergen. Vi vil dermed være i Bergen i lunch tiden på onsdag. Alt er bedre enn uvissheten.

Idyllen varer desverre ikke lenge. Det positive er at vi har buss, men vi mangler fremdeles sjåfører. Vi har kunn 1 sjåfører. Det jobbes iherdig, men til ingen nytte. Det snakkes litt i kulissenen om at de lokale sjåførene utnytter situasjonen og ønsker å presse prisene opp. Det vi vet er at Marina ikke vil tillate dette. Vi føler at vi er i sikre hender, men sjøførene mangler stadig.

Selv om usikkerheten rundt sjøførere henger over oss er stemningen stor til middag. Aldri har det blitt drukket så mye rødt og hvitt rundt ÅCK sine bord. Aldri har latteren sittet så løst. Marina kommer med et bort til bordet vårt, og løfter hånden mot vår eminente "reiseleder". Det er i boks. Etter sekunders stillhet - en avventende liten pause i italiensk pasta og herlige desserter - bryter jubelen løs. Sjåførene er i boks. Marina har fikset. Hun får en velfortjent applaus, før latteren og stemningen igjen har intatt vårt bord. 

For de som ønsker blir det sykling også i morgen. I og med at de fleste ventede gjenstene ikke ankommer er syklene fremdeles ledig. Mekanikkeren er lovt å være på plass kl. 08.30, og det er meldt varmt og godt være. Jeg synes å huske ett gammelt ordtak: "Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe!".