Race Tour
Deltakere: Arne S, Øystein, Sveinung, Frank, Arne N, Knut Roger, Rune F, Arild N, Bjarte R, Geir og Rune SO (skribent)
Denne morgenen skinte solen- endelig skikkelig sykkel vær! Og for en dag det skulle bli. Fr
a før hadde vi slitt ut 3 guider og nå stod den fjerde for tur. Til å dra oss opp bakkene hadde vi denne dagen fått profesjonell hjelp. Ens ærend direkte fra Paris- Roubaix den dobbelte verdensmester Giuseppe Palumbo. Selvfølgelig hadde denne karen hørt rykter om dyktige klatrere fra Vestlandet så dette måtte han ha med seg. Da vi hadde lagt bak oss vel 80 km kom vi opp på Verruchio, parkerte syklene og tok oss en velfortjent kaffe. Noen av oss fylte flaskene våre også for det var varmt denne dagen. Stor var vår forundring da det viste seg at den profesjonelle Sicilianer med 59 kilo veltrimmet sykkelkropp og 6 deltakelser i Giro dÌtalia faktisk ikke hadde drukket en
dråpe vann hele turen. Hvordan er dette mulig?! Lenge trodde vi han hadde med seg en sykkelflaske, men oppfra denne dro han sykkel slanger og verktøy.... Med i det gode selskap denne flotte sykkeldagen var også noen utlendinger, deriblant en ualminnelig sterk eldre kar fra Italia. For å vise sin overlegenhet i bakkene presterte han å "staile" på slutten i den verste bakken, samt sette prikken over i- en med å plystre en liten trall. Noen er bare av en annen verden.
Bakkene var av det vonde slaget for en del av oss idag, man merker 20 prosents oppstignin
g over tid, iallefall vi som veier mer enn 60 kilo....
Etter å ha syklet et stykke til med enda flere mindre hyggelige bakker kom vi tilslutt frem til Spadorello, Her hadde venner av Marina laget til en skikkelig flott lunch i en stor hage. Solen skinte fremdeles og vi ble møtt med champagne, trenger gjerne ikke si særlig mer. Forresten, vår profesjonelle venn (som fremdeles ikke hadde drukket en dråpe vann hele dagen) kjørte i seg en halvliter øl og litt pølse nå (som en annen trailer sjåfør), og noen lurte på hvorfor italienerne sjelden hevder seg i toppen?
Etter lunch dro vi i fint driv hjemover de
siste par milene. Magen var full av mat og vi var full av inntrykk. En kjempdag.
De kalde fakta:
Km: 108
Fart: ca 26
Ant høydemeter: 1700?
Punkteringer: 1
Road Tour
Fakta:
Km: 106
Ant. høydemeter: 1000
Punkteringer: 2
I dag var det en stor gruppe som ble med Road Tour, derfor sendte Marina med oss to guider. Vår eminente guide Andrea og en annen italiener, Pablo, som Marina benytter i ny og ne. I fra ÅCK-gjengen var det Trond, Øivinn, Siv og Lasse. Det ble kjørt pent og rolig innover til den første bakken. Ettersom vi norske lå litt bak i feltet fikk vi ikke med oss at en av israelerne rykket i foten av bakken. Så første omgang gikk desverre til Israel. Men deretter ble det det stortsett rødt, hvit og blått. Trønderen sikret de neste toppene, og da han begynte å bli mør i bena tok Siv over dominansen.
Etter den første toppen ble vi delt i to. De raskeste dro med Andrea, og resten fulgte etter med Pablo. Dette gjorde at tempoet gikk en del opp på transport etappene mellom stigningene. Fremme lå de grønne, samt Nick fra England, og holdt tempoet oppe. Kaffe pausen ble tatt i Verruchio. Men Andrea var tydeligvis ivrig etter å komme tidsnok til lunchen ved Marinas landsted. Etter en relativ lang stigning, ble de grønne og Nich igjen sendt i føringen, og det ble 3-4 mil i godt driv. Været var upåklagelig. Shorts og korte armer sier sitt. Dette er det Italia handler om. Fantastisk!
Deltakere: Arne S, Øystein, Sveinung, Frank, Arne N, Knut Roger, Rune F, Arild N, Bjarte R, Geir og Rune SO (skribent)
Denne morgenen skinte solen- endelig skikkelig sykkel vær! Og for en dag det skulle bli. Fr
a før hadde vi slitt ut 3 guider og nå stod den fjerde for tur. Til å dra oss opp bakkene hadde vi denne dagen fått profesjonell hjelp. Ens ærend direkte fra Paris- Roubaix den dobbelte verdensmester Giuseppe Palumbo. Selvfølgelig hadde denne karen hørt rykter om dyktige klatrere fra Vestlandet så dette måtte han ha med seg. Da vi hadde lagt bak oss vel 80 km kom vi opp på Verruchio, parkerte syklene og tok oss en velfortjent kaffe. Noen av oss fylte flaskene våre også for det var varmt denne dagen. Stor var vår forundring da det viste seg at den profesjonelle Sicilianer med 59 kilo veltrimmet sykkelkropp og 6 deltakelser i Giro dÌtalia faktisk ikke hadde drukket en
dråpe vann hele turen. Hvordan er dette mulig?! Lenge trodde vi han hadde med seg en sykkelflaske, men oppfra denne dro han sykkel slanger og verktøy.... Med i det gode selskap denne flotte sykkeldagen var også noen utlendinger, deriblant en ualminnelig sterk eldre kar fra Italia. For å vise sin overlegenhet i bakkene presterte han å "staile" på slutten i den verste bakken, samt sette prikken over i- en med å plystre en liten trall. Noen er bare av en annen verden.Bakkene var av det vonde slaget for en del av oss idag, man merker 20 prosents oppstignin
g over tid, iallefall vi som veier mer enn 60 kilo....Etter å ha syklet et stykke til med enda flere mindre hyggelige bakker kom vi tilslutt frem til Spadorello, Her hadde venner av Marina laget til en skikkelig flott lunch i en stor hage. Solen skinte fremdeles og vi ble møtt med champagne, trenger gjerne ikke si særlig mer. Forresten, vår profesjonelle venn (som fremdeles ikke hadde drukket en dråpe vann hele dagen) kjørte i seg en halvliter øl og litt pølse nå (som en annen trailer sjåfør), og noen lurte på hvorfor italienerne sjelden hevder seg i toppen?
Etter lunch dro vi i fint driv hjemover de
siste par milene. Magen var full av mat og vi var full av inntrykk. En kjempdag.De kalde fakta:
Km: 108
Fart: ca 26
Ant høydemeter: 1700?
Punkteringer: 1
Road Tour
Fakta:
Km: 106
Ant. høydemeter: 1000
Punkteringer: 2
I dag var det en stor gruppe som ble med Road Tour, derfor sendte Marina med oss to guider. Vår eminente guide Andrea og en annen italiener, Pablo, som Marina benytter i ny og ne. I fra ÅCK-gjengen var det Trond, Øivinn, Siv og Lasse. Det ble kjørt pent og rolig innover til den første bakken. Ettersom vi norske lå litt bak i feltet fikk vi ikke med oss at en av israelerne rykket i foten av bakken. Så første omgang gikk desverre til Israel. Men deretter ble det det stortsett rødt, hvit og blått. Trønderen sikret de neste toppene, og da han begynte å bli mør i bena tok Siv over dominansen.
Etter den første toppen ble vi delt i to. De raskeste dro med Andrea, og resten fulgte etter med Pablo. Dette gjorde at tempoet gikk en del opp på transport etappene mellom stigningene. Fremme lå de grønne, samt Nick fra England, og holdt tempoet oppe. Kaffe pausen ble tatt i Verruchio. Men Andrea var tydeligvis ivrig etter å komme tidsnok til lunchen ved Marinas landsted. Etter en relativ lang stigning, ble de grønne og Nich igjen sendt i føringen, og det ble 3-4 mil i godt driv. Været var upåklagelig. Shorts og korte armer sier sitt. Dette er det Italia handler om. Fantastisk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar